Skarbøvik Fotball: Oppsumering av oppholdet med bilder!

Lørdag 17. Mars tok 30 reiseklare spillere og ledere fatt på reisen mot varmere strøk for å nyte en uke solrike Tyrkia.Da er vi kommet hjem igjen til Ålesund etter en fantastisk uke i Tyrkiske omgivelser. Sol, 25 grader, kjempe god mat, kvalitets hotell, fantastiske fotball baner og ikke minst en fabelaktig gjeng er bare noe av det oppholdet kunne by på.

Første del av reisen ble gjort i buss mot Trondheim og Værnes lufthamn. Stopp nummer en kom på Åndalsnes da både ben og mager trengte et lite kick.

Åndalsnes møtepunkt (Shell) fikk storfint besøk og solgte seg nok fint over det de hadde budsjettert for.

For noen var opplevelsen av Åndalsnes større en for andre. Vegard som er hovedstads gutt var i storfint humør og sikret seg et evig minne.

Etter en halvtime med vandring og matinntak bar ferden videre mot bartebyens flyvebase. Noen brukte tiden godt på facebook (iphone/Ipad) og andre teknologiske dupeditter,

mens andre benyttet seg av den ”romslige” bussen og hvilte sjelen i noen timer.

I planleggings fasen opp mot turen, var tilstrekkelig med tid sørget for, slik at flyet tok av med SIFs flotte gutter, og ikke uten. Dermed ble det en tur innom Vaernes airport hotel der SIF hadde ordnet med frokost for hele reisefølget. Et sårt tiltrengt batteri for en del små slappe kropper.

Etter hvert tikket klokken mot flyavgang og innsjekking var nest steg på agendaen. Der ble det tid både til morsomheter

og litt intimitet.

Boarding var så neste og en 4 timers lang flytur var underveis. Aldri en lengre flytur uten noen flotte sovebilder.

Cirka 1700 tyrkisk tid landet vi på Antalya International airport. Visum og bagasje var nødvendig for at oppholdet skulle bli en suksess.

Ferden mot luksus og 5 stjernes hotell gikk i minibusser, antall 2.

Spenningsnivået var opp mot maks så de siste 2 timene i buss mot hotellet var seige. Heldigvis er det mange nok artister der ute til å kunne fylle treige timer med litt rytme. Tønsbergs savnede sønn benyttet også muligheten til å kjøre litt stand up opp i det hele. Heldigvis var de fleste overtrøtte så responsen ble deretter.

På toppen av et fjell var lysene oransje og bygget var ikke til å ta feil av. Gold City var nå bare minutter unna. Den lange turen sørget for tomme mager så etter innsjekking var middag et must. Lysblå kledde siffere stormet mot bufféen som villokser i jag. Følelsen av storhet ble ikke mindre da vi fikk servert eget bord. Ingen tilfeldigheter. Deretter bar det i bingen og noen timers hvil på lokket, øye for denne gang.

Voksne menn var det få av når vi inntok frokosten. Forventing og spenning som 6 åringer lå i grunn for møte med det som i følge ryktene skulle vær strøkne fotballbaner. Bussen stod klar og sjåføren var meget fornøyd med reisefølget på den 3 minutter lange ferden på tyrkisk grus.

Spenning ble et øyeblikk byttet ut med engstelse da en 50% oppover bakke skulle nedkjempes. Heldigvis er ikke fart kulturen det samme i tørrgrus som på asfalt belagt motorveier. Legg merke til skiltet på bilder under...

Stien var beseiret, og dermed var alt dekket for at sorte og hvite(kropper) skulle få nyklipt gress under sålen. Få med ord ble sagt, men utrykkene talte nok. Dette var gressmatta si det! Noen gladere en andre. Savnet etter gress var betydelig for Johan som i fjor spilte for Midsund og kjente gresslukten både titt og ofte.

De ble tidlig bestemt blant folket av straff skulle avtjenes ved ulike klønerier/forglemmelser. Svømming i hotellets basseng høres ikke så verst ut, men med temperatur bygd for finner var engstelsen for ”lovbrudd” stor nok. Allerede dag 2 ble såre sjeler for søvnige og måtte både svømme og vise hud. Igjennom 6 dager i paradis måtte mange kropper bli truffet med isvann. For noen verre en for andre.

Treninger ble gjennomført med entusiasme og glede til tross for at vinnerviljen noen ganger tok overhand. Det skulle etter 12 økter kåres en vinner av Gold City oppholdet. Individuelle konkurranser blandet med spilløkter skulle til slutt kåres Tyrkias beste poeng sanker. For noen var dette viktigere enn for andre.

Oddvar var tidlig i gang med poengsanking

Heldige som vi var hadde hotellet i regi fotball avdelingen sørget for at vi skulle få bryne oss på litt tyrkisk kjøtt….Jeg mener tyrkisk fotball. Igjennom 2x90 minutter fikk vi spilt, sparket, gliset, surmulet, kjeftet, skåret og seiret mot to lag som visst nok skal holde norsk 3. Divisjon. Hvor det feiler i norsk fotball er vanskelig å si, men at norsk 3 divisjon holder høyere nivå en tyrkisk er i hvert fall sikkert og tvist. De samme kan jeg si om dommertrioen (høfligheten sørget for at de ble dommertrio å ikke noe annet). Gule trøyer, en fløyte, kortstokk og flagg hadde de. De var svært overbevisende….En stund…

Fotballen var selvsagt i fokus, men også andre morsomheter ble det tid til. Poker, ufrivillige bassengbesøk, pruting i alanyas mange ”butikker”, hvorav 9 av 10 tyrkiske salgsmenn fremstod som svært vennlige (Special price just for you my friend) , solstråle mottaking, quiz osv osv ble gjort med stor engasjement.

Luringen som stakk av med poker seieren x2!!

Quiz!

Alt i alt en superb tur i tyrkisk territorium. En tur der bånd ble knyttet, noen sterke en andre (deling av seng), smil ble delt og store mengder mat konsumert. For alle som har fulgt med oss her på bloggen håper jeg at du har fått et innblikk i en ukes fotball og sosial luksus med SIF. Nå kan de viktige kampene komme! Vi er klar!!